Gallashow på Nes :)

I helgen har det vært general prøve til Juleshowet til Nes Rideklubb, som i år feirer 20 års jubileum! Akershus MGA ble spurt for et par uker siden om ikke vi kunne komme og ri. Noe det selvfølgelig ble takket ja til. Og i helgen ble generalprøven avholdt. Det var egentlig to dager, men for meg og Molly passet det bare i dag. Så på formiddagen i dag satte vi nesen mot Årnes, for og leke oss litt :)

Etter litt roting med veien (ække greit når taka ligger lavt) så kom vi omsider frem, og fikk putta dyret i en boks.
Titta litt før jeg salte på og begynte å varme opp. Tonje og Karoline skulle ri sammen, å jeg og Lillann skulle ri sammen..
Racene vi skal ri er 2xslalom, 2x 3mug, isbokser og hoola hoop.
Selv om Molly ikke har gått så bra i slalom å 3mug var hun veldig flink i dag, og gikk faktisk like fort som både Skippy og Bella. Og det er jo kjempe gøy. Og mange som sto og så på klappa å jubla å heia oss frem. Og ingenting er mer morro enn det :) Så jeg gleder meg masse til neste helg, hvor selve showet går av stabelen.

Og at Nes Rideklubb gjør en stor jobb for og få et velykket show, er det ingen tvil om! Noe mer gjennomført og morsomt har jeg aldri sett før, og det er utrolig morsomt og få være med på noe sånt!

Fjols til fjells!

Jadda, på fredag etter middagsatte jeg og Daniel nesa mot hytta, som ligger ved Tinn Austbygd i Telemark - sånn ca en halvtime fra Rjukan! Planene for helga var litt snowboard kjøring og pilking. For det hadde nemlig Daniel aldri gjort! Som sagt - så gjort!

Mamma og pappa var også der i helgen, så vi har igrunn levd i luksus hele helgen, men middagen ferdig på bordet når vi kom frem og ferdig frokost hver morgen!

På lørdag dro vi på Gaustablikk for og stå på snowboard. Noe jeg forøvrig ikke har gjort på et par år. Og forventningene var ikke størst om åssen dette skulle gå. Eneste kjipe var at baksiden var ikke åpnet ennå, og det er der de beste bakkene er. Pluss at jeg og tekrok heisen er ikke akkurat veldig gode venner, så stolheisen passer meg bedre. Men vi gjorde det beste ut av det, og etter litt krangling med heisen så gikk det bra :) Føre var helt greit, ganske isete noen steder. Men det gikk greit. Og jeg klarte fremdeles og stå mot alle forventninger..


På lørdagskvelden gikk vi ut på isen (som jeg og mamma var sikre på at IKKE var sikker i det hele tatt) for og sette ut ståsnører. Marken jeg hadde kjøpt var jo død, så forhåpningene om fisk var ikke akkurat størst.. Men lykken ble prøvd alikevel.. Etter god middag og påbegynt film måtte vi rett og slett bare gå og legge oss, vi var helt utslått begge to..

Den sorte tingen på isen til høyre er Daniel

I dag tidlig gikk Daniel og pappa ut for og se om det hadde blitt noe fisk på ståsnørene, og det var like dårlig som vi trodde. Det var en liten, og den endte opp til revemat. For det bor nemlig en rev rundt hytta, som ikke er redd i det hele tatt. Sist mamma og de hadde vært der oppe hadde den sittet og tittet inn kjøkkenvinduet på mamma som stå og lagde mat.. Hehe.. Og rett før vi kom opp på fredag hadde pappa stått og "pratet" med den på parkerings plassen.. Om han fikk noe svar er noe uvisst :) Og Aiko har jaga den titt og ofte hele helgen..

Så etter en bedre frokost gikk jeg og Daniel ned på isen for og pilke litt. Jeg var fremdeles like usikker på isen, og inni mellom kom det sånne drønn under isen som egentlig var litt ekle! :P Så etter en halvtimes tid så var jeg så kald på føttene, så da ga jeg opp. Ikke ble det noe fisk på meg heller. Daniel derimot ble sittende, og endte opp med en liten ørret, som han slapp ut igjen. Han skulle visst ta den igjen neste år når den hadde blitt stor :D

Så etter litt kakao og kjims rydda vi og satte nesa hjem.. Og nå er vi hjemme, nydusja og trøtte..

Herlig dag!

I dag skulle jeg jo på Brevig, litt for og jobbe å litt for snakke tull + at jeg skulle gå igjennom samtalen med Merete. Men det hadde jo hun glemt så det slapp jeg igrunn. Men tror det var greit og ta det en annen dag egentlig.

Mamma vekte meg når hun dro i dag, så sov ikke så veldig lenge. Så før jeg dro utover var jeg innom hestene, bar litt vannbøtter og kledde på Tatanka å gikk en kort tissetur med Aiko.

Gikk faktisk ennå en liten tur med Aiko når jeg kom ut på Brevig, av en eller annen grunn så slapper jeg så godt av og trives som plommen i egget der ute, så det er så deilig og bare gå i landskapet der, la tankene flyte J

Lamì var kjempe flink i dag, og klarte å holde tålmodigheten sin oppe – så alt gikk super bra. Høvene hennes har blitt mye bedre, og hun flyter ikke ut like mye på frambena lenger. Og fremskritt er morsomt. For da vet man i allefall at man gjør noe riktig!

Så etter og ha hilst på Sivan, og Børre Anton gikk jeg og Aiko ned på Bermerud for å leke litt. Vi har prøvd oss litt på lydighet i det siste, og den bikkja er sei altså. Så det er ikke bare bare! Hehe.. Men han var faktisk ganske flink dag da J Så det var en strålende start på dagen J

Så nå i kveld har jeg og Daniel vært på tur. Eller han jogga med Aiko, og jeg red Molly som jogga! Og det var kjempe deilig altså :)

Bildene er fra i tidligere i dag. Er mobil bilder, så ikke den beste kvaliteten!

Enjoy!

Daniel <3

Jeg lurer på hva jeg hadde gjort uten han de to siste ukene. For han har vært helt utrolig. Mamma og de sa det også, i forhold til begravelsen og minnestunden å det meste. Jeg er så evig glad i han, og jeg hadde helt klart ikke taklet denne perioden så bra som jeg har om det ikke hadde vært for han. Ikke bare har han hjulpet til her hjemme, men han har vært med meg i stallen og hjulpet meg der også. Ennå det hele har måtte vært ganske rart for han, siden han egentlig ikke kjente Chris så godt.. Jeg finner ikke et bedre ord som beskriver han enn FANTASTISK! Han også så å si bodd hos meg siden Chris døde, og det setter jeg enormt pris på. Alt i alt er jeg ubeskrivelig takknemlig for at jeg har en så fantastisk kjæreste!!

Ellers er ting det samme, jeg og mamma har vært å gått tur i dag. En passe lang tur i skogen. Og det var igrunn ganske deilig. Aiko kosa seg i allefall, for når jeg er med får han fly løs – det tør nemlig ikke mamma alene. Og nå sover jeg om natta, med lyset av så vi er på vei i riktig retning.

I morgen skal til Merete en tur. På tide med verking på Lamì som for øvrig har gått altfor lenge, men det er min skyld. Også skal vi gå igjennom samtalen med Jenny. Og det kan jo bli interessant. Så både gru-gleder meg til det.

Nå kommer snart kjæresten min hjem :D

Konsert, kino og slaraffen liv!

Fredag var det Flogging Molly konsert som sto på skjema, og aldri før har jeg kjørt så fort hjem fra Aurskog Høland før. Typisk og jobbe så langt unna når det er noe man skal. Så etter en kort tur innom dusjen, litt middag innabords satte vi nesa mot ytre, hvor vi skulle vorse hos Pedersen. Der var Kim og Andrè i god gang når jeg og Daniel kom. Og det tok ikke så veldig lang tid før vi tok dem igjen.
Tim var så snill og kjørte oss til byen, så det var kjekt. Det var mye folk der allerede, og etter et par øl var det endelig "vårt" band som entret scenen. Det var sykt mye folk, og mye pressing, dulting og dilting så jeg orka ikke og stå der så lenge. Hadde egentlig tenkt til og prøve å dra ut i steden, for det er jo alltid noen kjente som er på byen. Men tydeligvis ikke da. Så da endte det med at jeg satt oppe på taket og røyka å prata tull med mennesker jeg ikke aner hvem er. Men koselig var det :) Og for og ikke glemme den uber sterke kebaben vi spiste på vei hjem! Jisses, bestilte medium men den var det tak i altså. Orket rett og slett ikke å spise den.
Og konklusjonen på fredagen ble en helt okey kveld :)

Dagen i går startet litt trått. Var litt sliten fra i fredagen, men det gikk sakte men sikkert over. Siden forrige helgs date ikke gikk så veldig bra bestemte vi oss for og prøve på nytt denne helgen. Så vi dro og spiste kjempe god mat på Solheimshagen (for 3 gang faktisk på en uke) for så og deretter dra på kino og se Fatso. Hadde bestilt billetter på forhånd, og trodde vi hadde kjempe bra plasser.. Hurra - for det hadde vi ikke!

Jeg trodde jeg hadde bestilt bakerst, men det var visst helt fremme! Haha.. Men det gikk greit, og filmen var ganske morsom. Rimelig pervers, men dog alikevel morsom. Så daten denne helgen var kjempe velykket. Så i dag har vi ikke gjort noen ting. Jeanette og Yngve var innom en tur i stad, også skal jeg og Daniel snart ut og ri en tur i høstmørket. Noe som blir ganske deilig tror jeg :):)

God søndag folkens ;D

Hvil i fred Storebror <3

Jeg og Chris når vi var små

Ja – da var den endelige dagen her.. Dagen for bisettelsen til Chris. Jeg har gått og grua meg fra søndag og til denne dagen. Og at det ble en enkel stund skal jeg ikke skryte på meg. Jeg fikk den første breakdown’n når jeg kom til kirka, og fra der gikk det igrunn slag i slag.

Det var utrolig tøft og gå å se alle blomstene som lå der, og ikke minst kista. Men for meg så var det ikke Chris som lå der. Chris reiste på søndag i det momentet pappa fant han. Når bilen kjørte av gårde med han også fikk jeg store problemer med og holde meg noen lunde oppegående. Men at han er på sin livs reise er det ingen tvil om, og han har fått fred. Og han er vel det eneste mennesket jeg kjenner som har besøkt flere verdens deler før han fylte 20 år omtrent. Og nå kan han reise hvor han vil, når han vil og med hvem han vil. Og jeg vet at Besse’n min tar vare på han der de nå enn er!

Det kom enormt mange mennesker i dag, og det er nok noe han ville satt pris på. Og ikke minst, oss rundt som har mistet noe av de kjæreste vi har. For det var han. Men kanskje på mange måter så mista vi han for 5-6 år siden når han virkelig ble skadet. For en form for hjerneskade har han jo hatt, noe som har gjort det litt vanskelig og nå inn til han til tider. Men de gode minnene forsvinner ikke, og jeg vil huske han som den fantastiske snille, omtenksomme og alltid blide personen han var. Og hvor opptatt han var av familien sin, hvor glad han var i meg som liksom lillesøster. Og selvfølgelig hvor glad jeg var i han som storebroren min.

Vi hadde jo minnestund hjemme etter begravelsen, det var veldig koselig. Stemningen lettet betraktelig. Og det ble sett tilbake på mange av de gode minnene vi har hatt med han. Så det var utrolig godt.

Hvil i fred Chris! Du er høyt elsket og dypt savnet <3

Chris og Marcus i syden..

På stedet hvil

Dagene går sakte, men samtidig blir går det litt greiere for hver dag som går. Jeg har prøvd iherdig og fylle dagene sånn at jeg slipper og tenke så mye på det, og det enormt godt og ha Daniel i denne tiden. Vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten han.

Begravelsen er på Tirsdag, i Enebakk kirke. Noe jeg ikke akkurat gleder meg til, men tror det skal blir greit og bli ferdig med det. For da er man på en måte over det værste, og livet går liksom videre. For nå står det nærmest på stedet hvil. Ellers skal jeg og Daniel prøve og finne på noe i helgen, jeg vil helst være så lite hjemme som mulig. Så skal prøve og være i Spydeberg i helgen. Men på en annen måte føler jeg at de trenger meg her hjemme og at jeg ikke skal ”flykte” unna.

Jeg tror jeg skal jobbe litt etterpå. Regner med at huset blir fult i ettermiddag, siden det er syning i dag. Det skal ikke jeg være med på. Jeg vil ikke engang være med ut der. Også må jeg få prøvd og ridd den stakkars hesten min som snart går ut av sitt gode skinn. Hun har stått siden søndag siden jeg ikke har orka og gjøre noe som helst, så er vel påtide og faktisk ta meg selv i nakken. Molly blir tatt vare på av super-Hilde. Så hun slipper jeg og tenke på. Og det er greit og bare ha en og tenke på.

Prøve meg på hverdagen..

De siste dagene har vært triste, fullspekket med sjokk og sorg. Og i går ettermiddag føltes alt bare helt forjævelig og tungt. Dagen i dag er litt bedre, selv om jeg kjenner på meg selv at ting ikke er helt som det skal. Fikk sove i går, etter å ha våknet to ganger gjennomsvett og jævelig. Men tilslutt gled jeg inn i drømmeland, og ble der til i dag tidlig. Men jeg må ha på lyset. Klarer ikke og sovne med lyset av.

Mamma og de har nettopp reist til begravelse byrået, så nå er det vel virkelig godt opp for meg at Chris faktisk er borte. Og dette skrives med blandede følelser. Det føles litt bedre, men jeg prøver alikevel ikke og tenke for mye på det. Og at han har det bedre nå, er det ingen tvil om. For han har ikke hatt det bra på veldig mange år. Men det er bare forjævelig at noe sånt her skal skje når endelig helsevesenet har tatt tak i han, for første gang på 8 år. Endelig så det ut til at han skulle få den hjelpen han trengte, og han ble stadig bedre. Også skjer detta, og det er for jævelig! Men som tante sa, endelig er den enorme steinen med bekymring om nettopp dette at vi skal finne han død - den er borte. For det er ikke få ganger vi har trodd vi skal finne han under en eller annen bru eller benk et eller annet sted.

Men jeg prøver og se fremover, og jeg skal snart på jobb. Trenger og fylle dagen med noe, så det skal bli greit og få gjort noe. Ellers så har jeg tenkt og få ridd Jenny i dag. Prøvde i går, men etter 100 meter måtte jeg bare snu. Men nå går jeg ikke i koma, og hodet er ikke lenger et vakum så sjansene for at dagen i dag blir bedre er store. Og det er godt og ha noe pusle med.

Når begravelsen blir vet jeg ikke ennå. Men det får kanskje mamma og de beskjed om i dag. Han er sendt til obduksjon, og det synes jeg er veldig greit. For og gå uviten om hvorfor han døde er ikke noe særlig.

Så vondt, så jævelig vondt!!

Jeg vet riktig ikke hva jeg skal skrive. Jeg føler bare for at jeg må ha det ut hva nå enn det er. Det som skjedde i går har ennå ikke gått helt opp for meg. Det er ufattelig. Jeg kjenner meg bare ekstremt tom. Han har hatt det tøft, vanskelig. Men å dø i en alder av 26 år, det er faen meg drit urettferdig. Selv om han kanskje for første gang på veldig mange år endelig har fått fred.

Og selv om han kanskje ikke er mer enn fetteren min, selv om han kanskje aldri har gått forann meg som noe godt eksempel, og selv om det er jeg som stortsett har passa på han så elsker jeg han som han var min storebror, og nå er han borte. Jeg fikk ikke engang sagt hadet til han.

Men innerst inne så håper jeg han sitter lykkelig og fornøyd sammen med Besse'n min i et eller annet paradis på andre siden. Han fortjener det.

To pene blå øyne

Et skinnende smil

Et kjempestort hjerte

Et så altfor kort liv
Du vant alles hjerter

Du ga av hele deg

selv med all den smerte

du fikk på din vei
Sov søtt, lille engel

Du blir aldri glemt

Nå kan du trygt sove

Din sjel hjem er sendt

Hvil i fred min kjære..

En så bunnløs sorg og smerte...

At jeg skulle miste min kjære fetter som har vært som en bror for meg i alle år hadde jeg aldri verden trodd. Den intense smerten vrir seg inni meg. Spiser meg opp innvendig. Sove kan jeg bare glemme.. Lukker jeg øynene ser jeg han. Denne natten har vært min største utfordring noengang. Og se familien ha det vondt, og selv kjenne hvordan det tærer opp innvendig. Det er ubeskrivelig vondt. At historien bak vår kjære Chris er lang og vanskelig er det fremdeles ufattelig vondt selv om han endelig har fått fred. Jeg vet riktig ikke helt hvor jeg skal plassere ordene. Alt er bare ubeskrivelig vondt!