På lørdag var vi ute en tur. Det vil si Siggerud dagene, med vorspiel hos Øyvind først. Det var helt greit egentlig. Jeg var kjempe sliten så humøret var ikke helt på topp. Jeg tok det egentlig ganske med ro siden jeg skulle tidlig opp på søndagen for å få med meg Workshopen til Ian. Noe jeg bare kunne glemme, formen var ufordragelig dårlig å jeg orket rett å slett ikke. Og siden jeg skulle jobbe på kvelden så bestemte jeg meg for og bare ta privattimene.
Vel, utslitt eller ei.. På vei til Gardermoen på søndag ettermiddag svimte jeg av i bilen. På motorveien. Var vel igrunn bare flaks at jeg fikk en liten forvarsel så jeg rakk å svinge inn på veiskulderen å slenge på varselblinkeren før jeg ble borte. Utrolig ekkelt.. Etter litt tid fikk jeg sneglet meg frem til Gardermoen. Kjøpte meg litt mat og sånn for å se om det hjalp. Vel, det hjalp i ca 1 time. Da var jeg svingstang igjen. Så jeg dro hjem samtidig som Martine. Sånn at hun kunne kjøre til Lillestrøm for meg. Også skulle jeg snegle meg derifra og hjem selv.
Det gikk dårlig. På halveien var det bare og ringe Daniel. Så kom han og Mamma å henta meg og bilen. Vel hjemme bar det rett i senga. I håp om at en god natts søvn ville kurere svingingene.
Mandag morgen følte jeg meg fresh og utvilt. Så jeg satte meg i bilen for å reise ut på gården. Kom 500 meter ned i veien før jeg bare måtte snu å kjøre hjem igjen. Så da var det bare å sette seg på bussen å reise til legen. Der fikk jeg kjapt time. Men de kunne selvfølgelig ikke svare på hva det var som var galt med meg. Tok en hel del prøver, så hører forhåpentligvis noe neste uke. Så da ble jeg jo sykmeldt ut uken.
Men privattimene med Ian skulle jeg ha med meg, koste hva det koste vil. Men han visste jo om alt som hadde skjedd. Så vi tok det rolig. Og det gikk helt fint. Så nå sitter jeg igjen med 1000 erfaringer rikere, en hel haug med hjemmelekser jeg skal jobbe med til han kommer tilbake neste år. Eller til når jeg kanskje reiser til New Zealand i Mars! Woop woop!
Hit skal vi
Og i morgen reiser vi til England. Fy som jeg gleder meg. Ikke bare til og dra bort. Men til og se alle igjen. Altfor lenge siden sist. Vi blir ganske mange som flyr sammen, så det kommer til og bli kjempe gøy. Pluss at Mamma og Julie skal ta samme fly som oss. Moren til Caren døde forrige helg, så de skal i begravelse på Lørdag. Også tar de samtidig en tur til London, siden de ikke fikk gjort det når de var der forrige uke.
Og siden vi skal Campe i fars lavo så blir det mye å pakke. Ikke bare må vi ha med klær til allslags vær, men jeg har funnet masse fancy camping stuff i garasjen som jeg akter og ta med. Hehe.. Er ikke sikkert pappa synes det er helt okey. Men han kommer jo ikke hjem før i September, så så lenge ingenting blir ødelagt så merker han jo ikke det :):)
Soo loong.. Blir nok en heftig blogg om hele turen når vi kommer hjem igjen tenker jeg.
Skipp & Hoi