I dag skulle jeg longere Molly i padocken, så jeg flytta Jenny over i en annen. Hun tusler rolig inn, og går bortover å snuser.. Jeg snur ryggen til i 2 sek for og lukke porten, og i det jeg snur meg tilbake for å se på henne kommer Jenny i full galopp og tar sats før jeg rekker og reagere.. Hun hekter bena i strømtråden, og tar salto i lufta. Og lander med en smell i grusveien.. PÅ RYGGEN!
Jeg får panikk, å løper bort til henne. Hun reiser seg, og ryggen står rett opp. Rart på alle fire ben. Første tankene som slo igjennom hodet mitt var at nå er den hesten ferdig. Hun puster og peser å skjelver. Første jeg gjorde var og taste nr til veterinæren min. Han tok ikke tlf, så ringte deretter Sylvia ( Blogg; Ponnihestemor) som står på stallen vår. Jeg forteller henne gråtkvalt hva som har skjedd, og hun var ikke så langt unna.
Jeg går rolig ned med Jenny i stallen, hun går veldig forsiktig, men halter ikke. Dog ryggen står rett opp som på en sinna katt. Inn i boksen og der står hun helt rolig. Sylvia kommer og ser på henne. Jeg fortsetter febrilsk og få tak i en veterinær, uten særlig hell. Etter mye om og men får jeg nr til en veterinær jeg aldri har vært borte i før, men uansett om Jenny bare har slått seg kraftig så trengte hun både smertestillende og betennelse dempende..
Vet jeg ringer har heller ikke vakt, men han spør hva som har skjedd. Og etter forklaringen min sier han at han komme selv om han egentlig har fri. Jeg blir jo selvfølgelig kjempe glad, og etter en halv time var han på plass. Etter og ha titta på henne kom vi frem til at hun bare hadde slått seg muskulært og fått en liten blødning på manken, men at det var det beste for henne at vi fikk startet ”behandlingen” nå i kveld. Fikk medisiner til henne for 5 dager, og avtalte at han skulle komme tilbake på fredag, med mindre ting ble verre.
Nå skal jeg snart ned og se til henne igjen, å gi henne litt mer medisiner før natta.. Så får jeg bare krysse alt jeg har for at hun bare har slått seg kraftig.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar