En av elitens stjerner er slukket....

Et lykkelig øyeblikk

I dag fikk jeg den triste meldingen om at en av norges beste games ponnier har vandret over på den andre siden. Ulykken skjedde i går, da Dixie kom seg ut av luftegården, og lufteturen endte på E18. Hun ble avlivet på stedet.

Tankene mine går til Johansen familien, spesielt Vibeke. Dixie og Vibeke har vært kompanjonger hele veien, og at de har klatrer oppover sammen er det ingen tvil om. Fra og ri på et lokal lag i Sandefjord som nesten ingen har hørt om, til og bli Norgesmestere 2008 er beundringsverdig.

Søstrene Johansen NM par 2008 hvor de red inn til en flott 3.plass

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..
På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.
Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen.
Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen.
Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde. Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.
Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate.
Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten…
Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve.
Plutselig traver hun bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære henne, fortere og fortere…
Hun har fått øye på meg, og når jeg og min elskede hest møtes klynger vi oss til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles.
Overlykkelig stikker hun hodet inn i armene mine, hånden min kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser jeg inn i disse trofaste øynene til min kjære som så lenge har vært borte fra livet mitt, men som aldri forsvant fra hjertet mitt.
Så vandrer jeg og min spesielle venn sammen over Regnbuebroen….