Jeg lurer på hva jeg hadde gjort uten han de to siste ukene. For han har vært helt utrolig. Mamma og de sa det også, i forhold til begravelsen og minnestunden å det meste. Jeg er så evig glad i han, og jeg hadde helt klart ikke taklet denne perioden så bra som jeg har om det ikke hadde vært for han. Ikke bare har han hjulpet til her hjemme, men han har vært med meg i stallen og hjulpet meg der også. Ennå det hele har måtte vært ganske rart for han, siden han egentlig ikke kjente Chris så godt.. Jeg finner ikke et bedre ord som beskriver han enn FANTASTISK! Han også så å si bodd hos meg siden Chris døde, og det setter jeg enormt pris på. Alt i alt er jeg ubeskrivelig takknemlig for at jeg har en så fantastisk kjæreste!!
Ellers er ting det samme, jeg og mamma har vært å gått tur i dag. En passe lang tur i skogen. Og det var igrunn ganske deilig. Aiko kosa seg i allefall, for når jeg er med får han fly løs – det tør nemlig ikke mamma alene. Og nå sover jeg om natta, med lyset av så vi er på vei i riktig retning.
I morgen skal til Merete en tur. På tide med verking på Lamì som for øvrig har gått altfor lenge, men det er min skyld. Også skal vi gå igjennom samtalen med Jenny. Og det kan jo bli interessant. Så både gru-gleder meg til det.
Nå kommer snart kjæresten min hjem :D
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar