Hvil i fred min kjære..

En så bunnløs sorg og smerte...

At jeg skulle miste min kjære fetter som har vært som en bror for meg i alle år hadde jeg aldri verden trodd. Den intense smerten vrir seg inni meg. Spiser meg opp innvendig. Sove kan jeg bare glemme.. Lukker jeg øynene ser jeg han. Denne natten har vært min største utfordring noengang. Og se familien ha det vondt, og selv kjenne hvordan det tærer opp innvendig. Det er ubeskrivelig vondt. At historien bak vår kjære Chris er lang og vanskelig er det fremdeles ufattelig vondt selv om han endelig har fått fred. Jeg vet riktig ikke helt hvor jeg skal plassere ordene. Alt er bare ubeskrivelig vondt!